Litt klokere og lettere tar jeg kvelden!

Ja, så var den "store dagen" her, og snart er den over. Først besto den av litt "shoppingterapi" ;-) Blir rolig i sjela av å gå i butikker, rett og slett. Mange fine meldinger av fine folk har tikket inn, og jeg setter så pris på hver og en av de!
Armen min er ikke så mye bedre og siden sist jeg skrev har den delvis vært helt "død" og våknet opp til live igjen, men fortsatt ikke noe god, den prikker og fortsatt uten full bevegelighet. MEN, den gode nyheten er at jeg kan gå til legen å få kortison for armen, og se om det kan hjelpe, så time skal bestilles imorgen! :-)
Hos nevrologen fikk jeg blåst ut all klagingen, fikk sett på mr bildene og tatt diverse tester. Hun kunne nesten med 100% berolige meg med at det ikke er MS!! :-) Men, jeg skal ta en spinalprøve for å være helt sikre på det, samt for å utelukke at det kan være borrelia. Så helt trygg er man jo ikke, men velger å tenke at det ikke er noe av det. Så, da sitter jeg fortsatt igjen med den, rett og slett, forbannede , firbromyalgien. Søren altså. Føler at det er et slags "jeg vet ikke helt hva som feiler deg sykdom, så la oss bare kalle det for det". Finnes ingen kur, annet enn at man må lære seg å leve med det. Finne måter som kan lindre plagene... Så da skal det være sånn her da altså. Men, det er greit. Skal finne måter å leve på som kan lindre og redusere. Blir nok en tøff og kanskje til tider frustrerende vei å gå, siden mye antagelig ligger i kosten. (og jeg som er sjokoman+++++....) Men, alt i alt får jeg det til.

Noe jeg syntes er så ufattelig irriterende med denne sykdommen er bare det at det er så mange som har den, og mange som ikke har plager i det hele tatt, mens andre rett og slett er sengeliggende. (TAKK og lov er jeg ikke det..) De som ikke er så sterkt plaget nesten bare himler litt med øynene og "er da ikke så ille.. må bare slutte å tenke på det, så merker du det ikke.." Men, JO.. Man gjør det. Forferdelig vanskelig å ha en sykdom som ikke syntes, og hele tiden må forklares. Det vanskeligste er nok kanskje å forklare den, siden det ikke finnes noen ordentlig forklaring. Spesielt irriterende når noen påstar at "de kaller det firbromyalgi i disse dager. Da jeg var ung var det bare at du var en sliten småbarnsmor.." jaja.. Og sånne påstander blir man stadig møtt med, og enda mer frustrerende er det.

Så oppsumering etter dagen; Fine mr bilder og ingenting å finne på de, må ta en spinalprøve (grøss..) for å utelukke helt MS og Borrelia, konstantert fibromyalgi (nok en gang), og ta en tur på helsekosten å få noe som gir bedre og dypere søvn. (åssen skal et mammahjerte tørre det da?? ) og ja. Så skal jeg gjøre noen øvelser mot svimmelheten.. Da vet dere jo det ;-)
Nesten litt klokere, litt lettere og litt mer sliten og glad dagen er over, skal jeg snart ta denne "sove-bedre-tabletten" å legge meg... Phu!

God natt!

Det varmer...

Det varmer.. I det jeg la ut det forrige innlegget kjente jeg hjertet dunket kraftig. Var dette lurt? Hvordan vil folk reagere? Men, jeg angrer ikke. Det er godt å få sagt det som det er. Så slipper jeg å føle meg som en som klager. Det er rett og slett fakta, og sånn er det bare. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha gjort det rette valget -og ikke minst en herlig varme. For det har vært en enorm respons på sms, mail, facebook og her på bloggen. Til hver og en av dere; TUSEN TAKK! Det varmer, og det er så godt å virkelig kjenne folk som bryr seg. Det gir ekstra støtte, og jeg tenker at dette her, uansett hva det måtte være, "flis i fingeren" eller noe litt kjipere, så skal dette gå bra. Uansett. For jeg vet jo enda ikke hva det kan være. Men, skal ikke legge skjul på at hodet mitt febrilsk leter etter svar flere ganger om dagen -men,med uten noen særlig god respons, for jeg er ihvertfall ingen lege har jeg skjønt! :-) Statusen er jo at armen blir stadig dårligere.. Det er ikke akkurat så stas når man er "avhengig" av å spille piano og sånt -men, du og du!! -Pianolæreren kommer jo til å være meeeget fornøyd med spillet i min venstre hånd før neste pianotime! ;-) På Onsdag braker det løs, og da kommer jeg nok med en oppdatering utpå kvelden tenker jeg! Spennende... Nå sier venstrearmen at den helst vil slippe å skrive mer og er mer eller mindre irritert på at høyre ikke er til så stor hjelp. Ha en strålende helg kjære alle sammen! Det skal jeg ha -med VERDENS fineste familie... <3

Ikke helt som tenkt likevel?..

Denne bloggen begynte jeg med den intensjonen om at jeg skulle skrive om det som faller meg inn. Gjerne noe som har med interiør å gjøre. Men, det ser ut til at jeg ombestemmer meg. Jeg kommer til å skrive om det som faller meg inn, men kanskje mer personlig. Enda mer om bare meg. Egentlig meg og kroppen min. Hehe.. Noen som satt noe i halsen nå??? Dere skal få velge selv om dere vil lese dette eller ikke. Grunnen til at det ikke har vært skrevet noe her på en stund er, ja. Har hatt veldig mye å gjøre både med sykdom blandt de små her i heimen og mye skolearbeid. Blandt annet vært en uke på Voss og lært masse om folkemusikk, med en fantastisk gjeng! Men, allikevel er det tankene rundt meg og min egen kropp som har opptatt meg mest. Kanskje er det dumt å skrive noe her om det, men kanskje er det flere i samme situasjon, noe jeg regner med at det er, og som kanskje har de samme spørsmålene og tankene som meg. Da er vi ihvertfall ikke alene, tenker jeg! Det siste året har jeg kjent på en kropp som stadig har vondt her og der. Begynte med vonde og stive ledd. Smerter. Egentlig et helvete. Så kom det litt varmere tider, og kroppen ble liksom litt bedre. Fikk konstantert for snart ett år siden fibromyalgi. Jeg leste litt om det, og utover høsten fikk jeg mer og mer følelsen av at dette ikke er rett. Det er ikke sånn. Tinnitus, "knivstikk" i ryggen, lammelse bak på skulderen, svimmelhet/mister balansen,setninger som bare stopper opp, og glemt var det jeg pratet om, ekstrem trøtthet osv... Så kom det til det punktet at jeg var hos en øre-nese-hals lege som skulle kontrollere min tinnitus. Han ville sende meg på MR, og MR ble det. De fant ikke noe annet enn forkalkninger. Ikke noe farlig. Men, allikevel han ville sende meg til nevrolog. Min fastlege mente at dette ikke var nødvendig. Der begynte kranglene om min egen helse. Jeg gikk fra legen i sinne, men hadde fått henne til å sende henvisning til nevrolog. Det skal også sies at finmotorikken heller ikke var på topp ved dette tidspunktet. Noe min fastlege ikke mente var noe problem.. Etter jul bestemte jeg meg for å gå til en privat lege. Jeg valgte å ikke fortelle noe av hva min fastlege mente, men kom med symptomene mine, hvorpå hun med en gang mente jeg burde til en nevrolog, med mistanke om MS. MS... Fikk tatt nye MR-bilder (heeeelt forferdelig den derre trommelen altså!!) Hun var den 3.lege/fagperson som mente dette. På onsdag skal jeg til nevrolog. Merker at hele jeg er stresset før møtet med denne legen. Jeg har liksom et bilde på at nevrologen liksom bare ser meg og kommer med en "dom" på hva som feiler meg. Vet jo at det ikke er sånn. Men, tenk om.. I disse dager har høyrearmen begynt å streike. Den dovner bort, sovner, verker og mister kraften. -Passer ikke akkurat kan du si, der du fra barnehagen skal bære ca. 12kg søt jente, to barnehagesekker, to store klesposer (takk og lov bare fredager og mandager) stapp fulle av vinterklær osv. Heldigvis er den 15kg kjekke gutten så god at han sier "E kan ta`n e , mamma!" om sekken sin.. Elsk.. Det var status om kroppen min. Om èn uke vil jeg kanskje bli noen tanker lettere. Så får vi se. MS eller ikke. DETTE SKAL JEG BARE KOMME STERKERE UT AV. Jeg skal til slutt være en aktiv mamma for mine to nydelige barn.. Nå er det bare å vente frem til onsdag. Denne nevrologen skulle bare visst mine tanker om han/henne! ;-) hehe.. Det skal sies at jeg er verdens heldigste, som har verdens besteste mann... Enestående! Tenk all klaging han holder ut!.. Så har jeg en utrolig god og snill mamma som er så god mormor for våre søte små barn. <3 Ha en fin kveld! ps... Jeg har ny fastlege ;-)