tirsdag 12. mars 2013

Ikke helt som tenkt likevel?..

Denne bloggen begynte jeg med den intensjonen om at jeg skulle skrive om det som faller meg inn. Gjerne noe som har med interiør å gjøre. Men, det ser ut til at jeg ombestemmer meg. Jeg kommer til å skrive om det som faller meg inn, men kanskje mer personlig. Enda mer om bare meg. Egentlig meg og kroppen min. Hehe.. Noen som satt noe i halsen nå??? Dere skal få velge selv om dere vil lese dette eller ikke. Grunnen til at det ikke har vært skrevet noe her på en stund er, ja. Har hatt veldig mye å gjøre både med sykdom blandt de små her i heimen og mye skolearbeid. Blandt annet vært en uke på Voss og lært masse om folkemusikk, med en fantastisk gjeng! Men, allikevel er det tankene rundt meg og min egen kropp som har opptatt meg mest. Kanskje er det dumt å skrive noe her om det, men kanskje er det flere i samme situasjon, noe jeg regner med at det er, og som kanskje har de samme spørsmålene og tankene som meg. Da er vi ihvertfall ikke alene, tenker jeg! Det siste året har jeg kjent på en kropp som stadig har vondt her og der. Begynte med vonde og stive ledd. Smerter. Egentlig et helvete. Så kom det litt varmere tider, og kroppen ble liksom litt bedre. Fikk konstantert for snart ett år siden fibromyalgi. Jeg leste litt om det, og utover høsten fikk jeg mer og mer følelsen av at dette ikke er rett. Det er ikke sånn. Tinnitus, "knivstikk" i ryggen, lammelse bak på skulderen, svimmelhet/mister balansen,setninger som bare stopper opp, og glemt var det jeg pratet om, ekstrem trøtthet osv... Så kom det til det punktet at jeg var hos en øre-nese-hals lege som skulle kontrollere min tinnitus. Han ville sende meg på MR, og MR ble det. De fant ikke noe annet enn forkalkninger. Ikke noe farlig. Men, allikevel han ville sende meg til nevrolog. Min fastlege mente at dette ikke var nødvendig. Der begynte kranglene om min egen helse. Jeg gikk fra legen i sinne, men hadde fått henne til å sende henvisning til nevrolog. Det skal også sies at finmotorikken heller ikke var på topp ved dette tidspunktet. Noe min fastlege ikke mente var noe problem.. Etter jul bestemte jeg meg for å gå til en privat lege. Jeg valgte å ikke fortelle noe av hva min fastlege mente, men kom med symptomene mine, hvorpå hun med en gang mente jeg burde til en nevrolog, med mistanke om MS. MS... Fikk tatt nye MR-bilder (heeeelt forferdelig den derre trommelen altså!!) Hun var den 3.lege/fagperson som mente dette. På onsdag skal jeg til nevrolog. Merker at hele jeg er stresset før møtet med denne legen. Jeg har liksom et bilde på at nevrologen liksom bare ser meg og kommer med en "dom" på hva som feiler meg. Vet jo at det ikke er sånn. Men, tenk om.. I disse dager har høyrearmen begynt å streike. Den dovner bort, sovner, verker og mister kraften. -Passer ikke akkurat kan du si, der du fra barnehagen skal bære ca. 12kg søt jente, to barnehagesekker, to store klesposer (takk og lov bare fredager og mandager) stapp fulle av vinterklær osv. Heldigvis er den 15kg kjekke gutten så god at han sier "E kan ta`n e , mamma!" om sekken sin.. Elsk.. Det var status om kroppen min. Om èn uke vil jeg kanskje bli noen tanker lettere. Så får vi se. MS eller ikke. DETTE SKAL JEG BARE KOMME STERKERE UT AV. Jeg skal til slutt være en aktiv mamma for mine to nydelige barn.. Nå er det bare å vente frem til onsdag. Denne nevrologen skulle bare visst mine tanker om han/henne! ;-) hehe.. Det skal sies at jeg er verdens heldigste, som har verdens besteste mann... Enestående! Tenk all klaging han holder ut!.. Så har jeg en utrolig god og snill mamma som er så god mormor for våre søte små barn. <3 Ha en fin kveld! ps... Jeg har ny fastlege ;-)

8 kommentarer:

  1. Stå på Renate! klem fra simen

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Simen! God klem fra meg :-)

      Slett
  2. Hei Liv Renate.
    Dette hørtes ikke bra ut, man skal ikke behøve å mase for å bli tatt på alvor i forhold til egen helse!
    Hørtes lurt ut med fastlege bytte. ;-)
    Forbered deg på å gjøre mye "rart" hos nevrologen.:-)
    Lykke til og god bedring! :-)

    Klem fra Anne - Elin

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det maset skulle jeg gjerne vært foruten, for det er ganske så slitsomt. Men, takk og lov finnes det noen som tar tak i ting og tar ting på alvor. I mitt tilfelle måtte jeg betale noen slanter på Volvat, men det føltes godt og var verdt hver krone!!.
      Hehe!! Ja, har hørt rykter om at nevrologen kan gjøre underlige ting ;-)
      Bring it on!! :-)

      Tusen takk for ordene , Anne-Elin!

      God klem fra Liv Renate

      Slett
  3. MIn fineste Liv Renate! Merker det er en stund siden vi har hatt kvalitetstid, for jeg visste ikke du hadde så mange plager.. Trist å høre, både fordi det gjør vondt, og det er en tung belastning psykisk, særlig når man ikke vet hva det skyldes. Jeg håper legene finner ut av det, så du kan få vite hvordan det kan behandles!! Og dersom det mot formodning skulle vise seg å være MS er det noe HELT annet å få den diagnosen i dag enn det var for 20 år siden, så ikke tenk på de du kjenner som har hatt sykdommen lenge osv. Ikke stress, hold motet oppe så godt du kan og fokuser på sette pris på alle de gode tingene i livet og alle de fine folkene du har rundt deg! Livet er NÅ!! <3 Glad i deg! Stor klem fra Camilla og Paris! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Fine , Camilla min.. <3 DU er nydelig.. JA, skulle så gjerne sett deg og ditt herilige smil oftere! Tusen takk for gode ord.. Heldigvis og takk og lov er det en annen tid å få diagnosen, om det så skulle være noe sånt, idag. Men, det er bare å vente å se hva som skjer på onsdag. Blir i overkant spennende og mye tanker frem til da, så håper jeg at om en uke kan jeg senke skuldrene og legge en del av ansvaret over til fagpersoner jeg kan stole på!

      Ja, livet er NÅ og jeg skal virkelig nyte det og min skjønne familie..
      Så håper jeg at våre liv møtes over en kaffi og kage en dag! ;-)

      Tusen gode klemmer til deg! <3

      Slett
  4. Stå på Renate! Dette klarer du. Godt at du har kommet videre til kanskje riktige leger. Kjenner din frustrasjon og kjenner meg godt igjen i frustrasjonen du beskriver, tankene og følelsene. Du er tøff, tøff som skriver og forteller. Har gjort det selv ved et par anledninger, og det er godt. Samtidig føler man at kanskje andre skal synes man klager. Blås i alle andre, selv om det ikke er lett for oss snille piker. Det er ingen som ser det man sliter med, når sykdommen ikke synes. Fortvilende mange ganger det også, og andre ganger godt. Håper du virkelig får hjelp til å finne ut mer. Ta vare på deg selv og din flotte familie. Det er det viktigeste i livet. Klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord, kjære du! :-) Blir veldig spennende dette her. Armen vil stadig gjøre mindre, og dovner oftere bort og prikker stadig. men. Det ordner seg til slutt! Må bare være litt tålmodig.. :-)
      Håper det går bedre med deg! Må få til å treffes snart -med barn og mødre -det hadde vært kjekt!! Ha en finfin helg! stoor og god klem til deg <3

      Slett